22. jan, 2016

Frihet, demokrati og energi

Bokanmeldelse av: John-Andrew McNeish, Axel Borchgrevink og Owen Logan:Contested Powers. Politics of Energy and Development in Latin-America

University of Chicago Press, 2015

«Hører du ikke? De roper etter frihet og demokrati!» Øynene skinner med overbevisningens glans. Tor Mikkel Wara er en ung, fremadstormende fremskrittspartipolitiker og valgobservatør. Det er den 26. februar 1991. Stedet er Managua, Nicaragua, på valgvake hos sandinistene.

Jeg har nettopp skrevet en analyse om det forestående valget i landet, en hendelse som følges av en hel verden. Analysen, der jeg utbasunerer sandinistene som sikker vinner, blir publisert i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). Men sandinistene tapte. Jeg var helt på jordet.

Historien viser hvor viktig det er med gode analyser. Synsing og ønsketenkning holder ikke, selv ikke når fattiggutter og kokabønder blir presidenter. Klarer de nye lederne å møte utfordringene dagens Latin-Amerika står overfor? Eller er kontinentets årer fortsatt åpne og blødende, slik forfatteren Eduardo Galeano engang så poetisk beskrev det?

Karbon og demokrati. Boken Contested Powers. Politics of Energy and Development in Latin-America (2015) har naturressurser og energi som utgangspunkt. Redaktørene John-Andrew McNeish, Axel Borchgrevink og Owen Logan hevder at et kritisk fokus på energipolitikk er avgjørende for den bredere debatten om utvikling og bærekraft.  Contested Powers er først og fremst en akademisk bok, og kanskje ikke så lett tilgjengelig for «folk flest». Ikke desto mindre, boken er viktig lesning for de av oss som ønsker å forstå mer av hvordan energiressurser blir omgjort til politisk makt.

Case-studier. Det er de mange case-studiene som gjør boken interessant. Vi lærer om utvinning av olje og territorielle konflikter i naturreservatet Maya Biosphere i Guatemala, og om maktkamper i nicaraguansk politikk knyttet til elektrifisering av landet. Den gamle sandinistleder Daniel Ortega har gjenerobret makten med sin «rosa sosialisme». Lenin skal en gang skal ha sagt at kommunisme = sovjetisk makt + elektrisitet til hele landet. Nå er Nicaragua på vei til å gi alle sine innbyggere nettopp elekrisitet. Partiet og statsmakten sikret?

Det et også spennende å lese om hvordan utvinning av olje og bygging av infrastruktur ikke bare er en velsignelse når lokalbefolkningen mister kontroll over sitt eget nærmiljø, det være seg i Venezuela eller i Bolivia, og uavhengig av om presidenten heter Evo Morales. Et kapittel om motstanden mot en ambisiøs vindmøllepark i Mexico er svært opplysende. Folk i landets periferi er opptatt av miljøspørsmål og klimaendringer – men de ser ikke sammenhengen mellom bruk av egen jord og det internasjonale karbonregnskapet. Lokale fiskere er redde for å miste inntekter, og bønder for å miste jord og matsikkerhet. Markedsbasert hjelp utenfra, hvor internasjonal kapital kan investere i teknologiske løsninger og få økonomiske fordeler, blir for fjernt fra de lokales liv. Grønne investeringer og grønn vekst, i dette tilfellet vindmøller, er etisk langt å foretrekke fremfor bruk av fossil energi, men bruker ofte enorme landområder og rom, og blir frakoblet et lokalt eierskap. Da vokser motstanden, og en lokal resistencia blir resultatet. Slik kan kampen om det fornybare gå helt galt. Kreativitet leder ikke i seg selv til en grønnere økonomi, ettersom eierskapet til teknologisk utvikling fortsatt ligger på private hender. Forfatterne hevder derfor at demokratibegrepet vårt for ofte blir sett på som uavhengig av lokalhistorie. Gode løsninger svikter når vi innfører dem utenfra, uten å ta hensyn til lokalt eierskap og lokale fortolkninger.

Tvister og nye avtaler. 43 prosent av de direkte utenlandske investeringene i Latin-Amerika handler om naturressurser, skriver forfatterne. Det er kanskje derfor så mange er ivrige etter å inngå direkte handelsavtaler med land i regionen? Da kan deres egne selskaper lettere gå til søksmål dersom nasjonal lovgivning endres underveis.

Norges ledende ekspert på Latin-Amerika, Benedikte Bull, har skrevet i Dagsavisen om Ocean Gold (tidligere Pacific Rim), som krever erstatning etter at El Salvador stoppet en gruvelisens fordi man anså at driften ville bruke opp eller forurense de knappe vannressursene i landet. Dette var et vedtak med stor støtte i befolkningen: 77 prosent av salvadoranerne var imot gruvedriften. Ocean Golds krav er på 310 millioner dollar, nesten det samme som det voldsherjede landet bruker på kriminalitetsbekjempelse og fengselsvesen årlig, og flere ganger det som brukes på miljø.

Bull har også skrevet om Ecuador, som i 2012 ble dømt til å betale 1,7 milliarder dollar til Occidental Petroleum for å ha kansellert en oljekontrakt på bakgrunn av blant annet brudd på miljø- og menneskerettighetslover. Det er nesten halvparten av det beløpet landet søkte verdenssamfunnet om til et fond som skulle gjøre at landet kunne la oljeressursene i de mest sårbare områdene i Yasuni i Amazonas ligge. Planene ble skrinlagt i 2013 på grunn av manglende økonomisk støtte.

89 av de i alt 116 drapene på miljøaktivister i verden i fjor, foregikk i Latin-Amerika. Det er heftig.

Kina og en ny orden. Forskning viser ellers at eksport til Kina og kinesiske investeringer både har større miljøkonsekvenser og gir færre arbeidsplasser enn andre. Eksempler er åpningen av nye jernbanelinjer, som vil gå tvers igjennom peruansk og brasiliansk Amazonas, mens den planlagte Nicaragua-kanalen vil få store konsekvenser både for det marine miljøet, for småbønder som må flyttes, og for Lake Nicaragua som er landets viktigste drikkevannskilde (Bull i Dagsavisen, juni 2015).

Forfatterne av Contested Powers konkluderer med at den nåværende modellen for bruk og styring av energi på det søramerikanske kontinentet, er skjør og svak. Den reproduserer ulikhet og den bremser for overgangen til mer bærekraftige energisystemer. Latin-Amerika er låst i sin koloniale fortid, hevdes det. Forfatterne setter sin lit til bevisste aksjonsgrupper og sosiale bevegelser, pluss en klarere internasjonal strategi for å få slutt på en urettferdig global arbeidsdeling.

Colombianske bytte.Vi kan kanskje konkludere med at ikke mye har endret seg siden Kristoffer Columbus’ reise for litt over 500 år siden, som brakte ham til Karibia (det han trodde var India). Vi fikk det «colombianske byttet», som historiker Alfred W. Crosby har kalt det: Møtet mellom den gamle og den nye verden førte med seg en enorm utveksling av matplanter og sykdommer; den gamle verden ble primært beriket med ny energi, mens den nye verden fikk undertrykking og dødelige sykdommer.

Likevel finnes det ennå noe igjen av det som var: Enkelte urfolkskulturer er fortsatt livskraftige. Noen av dem «holder himmelen på plass», slik en yanomami-høvding fortalte meg en gang jeg var på besøk dypt inne den brasilianske regnskogen. Ved å ta vare på stående skog, tar de også vare på vår himmel. Det er mye logikk i en slik tankegang, i klimaendringenes tid.

I mellomtiden roper likevel mange latinamerikanere fortsatt på mer demokrati og frihet. Og energi. På den ene eller den andre måten. Å forstå denne virkeligheten er og forblir krevende. Bøker som minner oss på kompleksiteten og de mange ulike latinamerikanske narrativene, må vi hilse velkommen.

På trykk i Ny Tid, januar 2016