Askeladdens eventyrlige reise

Giganten

Fra Statoil til Equinor:

Historien om selskapet som forandret Norge

Aage Storm Borchgrevink

Kagge Forlag, 2019

En bredt anlagt samtidshistorie viser oss hvordan visjonære sosialdemokrater og internasjonale omstendigheter sikret Norge et industrieventyr uten like. Men reisen rommer også mørke daler og etiske dilemmaer.

Boka Giganten er et ambisiøst prosjekt. Den vil gi oss fortellingen om «verdens kanskje mest vellykte nasjonale oljeselskap». Det betyr å blande en deig av politiske prosesser, internasjonale forhold, og personlige biografier, og samtidig få dette til å bli én spennende historie.

Fallhøyden er stor når en skal tolke en relativ nær og kompleks fortid. Men Aage Storm Borchgrevink er jevnaldrende med subjektet i sin fortelling. Gjennom seks år har forfatteren intervjuet over 100 personer i og utenfor selskapet, i tillegg til å ha pløyd bøker og dokumenter. Via sitt mangeårige internasjonale engasjement i Den norske Helsingforskomiteen, har han også besøkt flere av de landene Statoil har virket i.

Gode fortellergrep

I en kort prolog kjenner vi på redselen i de dramatiske timene en januardag i 2013, i ørkenbyen In Amenas i Algerie. Her angripes Statoils installasjon av terrorister. Vi løper gjennom anlegget sammen med desperate Statoilansatte. Hva skjer? Vil vi overleve?

Borchgrevink går rett på dramatiske hendelser, pakker disse inn i en historisk ramme, påser at vi ser verden gjennom noen utvalgte, viktige aktørers briller, og dermed vever han oss inn og ut av 50 års historie.

Statoil var ute i ørkenen fordi de hadde «inntatt et strategisk høydedrag».  Dette var et begrep først brukt av selskapets første direktør, Arve Johnsen. Statoil skulle ikke bare blir størst på norsk sokkel, de skulle også spille i den internasjonale førstedivisjonen. Det betydde noen ganger å samarbeide med tvilsomme aktører.

Arbeiderpartiet hadde en strategi

Gjennom fire hovedbolker, 36 kapitler og 420 sider, er vi gjennom alt fra denne Askeladdens fødsel, selskapets frekke ungdomsår, en del dårlige valg og karakterbrist, til et modent selskap som vant et kongerike, og som nå synes å være villig til å slå inn på en ny og mer bærekraftig energivei.

De første syv kapitlene er nesten verdt hele boka alene. Her følger vi «gutta på tur», Arbeiderpartikjemper, som tidligere krigshelt Jens Christian Hauge og Finn Lied, og selskapets første leder, Arve Johnsen. Gjennom deres visjoner og tøffe væremåte, tar de innersvingen på amerikanske oljecowboyer, da Stavanger etableres som oljehovedstaden vår. 

Uro og kriger i Midtøsten på starten av 1970-tallet og oljekartellet OPECS poltikk, endret de geopolitiske omstendighetene, slik at olje- og gassutvinning i Nordsjøen fikk en gyllen mulighet.

Mange var opptatt av at Norge måtte på banen, også partiet Høyre. Men, som Borchgrevink skriver, forskjellen på Arbeiderpartiet og de andre partiene var at de hadde Arve Johnsen, og han hadde en strategi.

Johnsen blir selskapets første administrerende direktør og vi føler vi blir godt kjent med ham. Vi er til stede gjennom de mange møtene som finner sted i selskapets spede begynnelse.  «Dette blir din livsoppgave», sa Jens Christian Hauge til Johnsen. Og det ble det.

Det er fascinerende å lese hvordan disse barske sosialdemokratene klarte å etablere et livsdyktig oljeselskap i Nordsjøen, i en industri dominert av amerikanerne. Mobils direktør Mike Smith oppsummerte forholdet slik, skriver Borchgrevink: «Å samarbeide med Statoil er som å gå til sengs med en elefant.» Bedre skussmål kunne de visjonære gründerne neppe få! Her var det virkelig en «clash of civilazations», hvor amerikansk arroganse etter hvert blir byttet ut med norsk organisasjonskultur. Og til og med kvinnelige ansatte. Har du hørt.

Internasjonalisering og mørke skyer

Vi følger Johnsen frem til han må trekke seg etter store overskridelser på Mongstad, sent på 1980-tallet. Deretter blir vi med på selskapets vei ut i den store verden, først med Harald Norvik ved roret, så med Olav Fjell og Helge Lund. Vi får den fascinerende historien om hvordan selskapet allierer seg med Thor Heyerdal, og hans teorier om at Odin opprinnelig kom fra Aserbajdsjan. Statoil forsøker å få fotfeste der, men lykkes ikke.

Vi er flue på veggen da Statoil går på børs, og vi er på innsiden når Olav Fjell må ta sin hatt og gå etter korrupsjons-avsløringer. Det kostet dyrt å forsøke å få fotfeste i det prestestyrte Iran. Dette er tidvis spennende som episoder av den franske spion-serien Le Bureau. Sidene flyr av garde. Borchgrevink skriver litterært og fargelegger aktørene. Det er kjøtt på beina.

Avslutningsvis oppfordrer Borchgrevink det nye Equinor til å vise at de mener alvor med sin satsing på alternative energikilder. Askeladden har blitt voksen. Men det er ikke lenger Equinor som er Giganten. Nå er det heller oljefondet vårt. Og de har lenge operert med etiske retningslinjer for sin drift, konkluderer Borchgrevink, selv om også dette er oppe til stadig debatt.

Dette er et stykke historieskriving som vil bli stående i mange år.

På trykk i Vårt Land, 25.10.2019